Tom G. Warrior og meg, what to say?

(skrevet søndag 1.april)

Ja. Det er faktisk 6 timer siden jeg sluttet å drikke, jeg kjenner fremdeles ølsmaken i munnen, og hodepinen ligger på lur. Men alikevel er jeg våken, energisk, og føler for å dele gårsdagen med hele verden. Man har vanligvis problemer med å formulere seg dagen derpå, men nå skal jeg altså gjøre et forsøk på å skrive alt ned...

Celtic Frost og Kreator i går... Jeg var fast bestemt på å være edru til Celtic Frost. Dette var noe jeg virkelig ville OPPLEVE, ikke bare være full og skrike til, og tenke ”Jo, det var sikkert kult.”.
Ettersom Celtic Frost stod øverst på plakaten, tok man det litt med ro på vei til konserten. Det viste seg da vi kom frem, at Celtic Frost stod på scenen allerede, og vi gikk glipp Procreation of the wicked. Hele konserten var en merkelig opplevelse. Jeg vet ikke. Jeg skulle ønske jeg var svinfull, for da hadde det kanskje påvirket meg på et annet sett. Clean vokalen kunne de spart meg for, og det var for mye piss. Jeg orker ikke legge ut mer om konserten nå, da hodet mitt ikke er helt klart enda.

Uansett; etter konserten var jeg sint. Jeg ble irritert på hele jævla bandet for at de var blitt så gamle at de ikke kunne spille låtene i verken riktig tempo, eller synge på samme måte som før. Jeg var også irritert for at man ikke kunne ta bilder av de gamle gubbene (noe jeg alikevel fikk gjort), for vaktene var ivrige på å skjelle deg ut om du prøvde. Etter Kreator (som var jævlig bra!) skulle jeg gå ut og røyke. I døra på vei ut møtte jeg plutselig Tom G. Warrior.

Jeg tenkte at jeg kunne jo ikke bare la han avgårde helt sånn uten videre. Men jeg ville ikke ta bilde, da jeg synes det å flashe seg selv med bandfolk er noe som er forbeholdt japanske fans. Da jeg møtte Lemmy tvang jeg heller min kompis til å bli tatt bilde med han istedet, for å slippe å være en klisjé. Men med tanke på at jeg faktisk har en av bandets skive-cover tatovert på armen, så må man jo si noe.

Anyways... Hva gjør man? Når man møter en av sine største idol, og akkurat har innsett at bandet hans suger? Når man akkurat har skjønt at Tom G.Warrior på 80-tallet er den store helten min, ikke per 2007, hva skal man si? Og når han spør hva man syntes om gigen, noe man sitter igjen med dårlige følelser av, hva svarer man?

Plutselig ble min ekstreme ærlighet et problem, da jeg alltid sier det jeg mener, tenker, vil eller føler. ”Ehhh... it was okey. Too slow, but okey”.
Jeg har aldri vært så ordknapp i hele mitt liv!
Jeg kan vanligvis bruke 10 minutter på å skulle forklare hvordan en gig var (hvis jeg ikke har vært for full til å huske det), og jeg har vanligvis ingen problemer med å fortelle band om jeg synes giggen deres sugde. Men når man ikke har noe positivt å si, så er det best å bare ti stille, det har min mamma lært meg. Så da gjorde jeg det.

Faen.

Celtic Frost... jaja.